Sluttstadium demens

Demens er et ganske bredt begrep, og refererer til en rekke sykdommer som resulterer i progressiv nedbrytning av mentale evner, som først manifesterer seg med sviktende korttidshukommelse, deretter langtidshukommelse, til slutt påvirker ens språkkapasitet, og til slutt angriper kognitiv funksjonalitet.

For det meste påvirker de eldre - selv om det kan manifestere seg hos yngre individer - som vanligvis når sin kjerne ti eller så år etter diagnosen, kan sluttstadium demens vise seg å svekke en pasients evne til å samhandle med miljøet, med primære symptomer inkludert følgende:

Minne: dette er vanligvis et av de vanligste symptomene, også det mest tilsynelatende, når nye høyder med sluttstadium demens der pasienter ikke er i stand til å gjenkjenne normale gjenstander, personer de har kjent i lange perioder, vanligvis kjent for å gjenta seg selv, ute av stand til å huske hva de sa bare minutter til sekunder tidligere.
Kommunikasjon: kommunikasjon kan bli et stort problem for pasienter med demens i sluttstadiet, som nå ikke er i stand til å forstå grunnleggende begreper som tall og ord; talen blir til slutt svekket og kan vise seg å være ganske frustrerende for pasientene selv som ikke vil forstå sine egne ord.
Bevegelse: Bevegelse vil sannsynligvis bli litt av en utfordring, med pasienter som i utgangspunktet mister evnen til å utføre de mest grunnleggende oppgavene, fra å pusse tennene til å kle på seg. Pasienter blir ganske klønete, bevegelsene deres ustøe og bevegelsene ganske sakte, støter alltid på ting og slipper ting.

Av denne grunn vil de trenge hjelp til å komme seg rundt fordi de risikerer å skade seg selv.

Spise: Når reflekser og muskelbevegelser begynner å svikte, vil svelging bli vanskelig, ett av flere symptomer som sannsynligvis vil føre til et stort vekttap på grunn av mangel på riktig matinntak; trodde det også er tilfeller av pasienter som spiser for mye; uansett er chocking en av de mest farlige hendelsene å holde øye med.
Atferd: dette viser seg vanligvis å være det mest flyktige siden atferdsendringer kan svinge en rekke retninger; du ser på humørsvingninger som veksler mellom trepidation, agitation, forvirring og til og med aggresjon.

Det er vanlig å se pasienter i disse sluttstadiene gynge frem og tilbake, fikse av rastløshet på grunn av manglende fysisk aktivitet og så videre. Hallusinasjoner og vrangforestillinger er ikke noe sjeldent.

Det er viktig å forstå symptomene som varsler en pasients nedstigning til sluttfasen av demens. Nøkkelen ligger vanligvis i de kognitive funksjonene som vil gå inn i en sjokkerende tilstand av tilbakegang, hvor pasienten viser seg ute av stand til å utføre de mest grunnleggende fysiske oppgavene, dette inkludert å gå.

Resultatet er en betydelig økning i intensiteten av omsorgen som kreves; tross alt, i disse siste stadiene er pasienten redusert til lite mer enn et spedbarn som vil kreve tålmodig, medfølende og fullstendig avhengig omsorg fra en dyktig omsorgsperson.

Døden følger vanligvis i løpet av litt mer enn seks måneder etter manifestasjonen av symptomer.

Det er viktig at man vurderer å plassere slike pasienter i hendene på et behandlet omsorgsinstitusjon der det er mer sannsynlig at de vil få best mulig omsorg for de gjenværende månedene av livet. Man bør ikke undervurdere innsatsen som kreves for å ta vare på en demenspasient i dette siste stadiet, med omsorgsgivere selv oppfordret til å finne hjelp der det er nødvendig for å avverge anfall av depresjon.